Rognebærspiser
Gråtrosten er vår nest største trost med gyllent, flekket bryst, brun overside og grått hode og nakke. Vi finner gråtrosten i de fleste norske habitater. Den spiser mye forskjellig som meitemark, insekter, edderkopper og forskjellige plantedeler. Om høsten er krekling og rognebær viktige næringskilder. Rundt Mosvatnet er gråtrosten relativt vanlig og hekker i trærne.
Fakta
Vitenskapelig navn: Turdus pilaris
Norsk navn: Gråtrost
Hører til: Trostefamilien
Habitat: I de fleste norske habitater
Utbredelse: Store deler av Europa og i et belte via Russland til Lenafloden
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Visste du...?
Hvis du ser gress vokse i groper høyt på et tre, har det mest sannsynlig hekket en gråtrost der. Trosten bruker jord under byggingen av reiret, og dette kan senere bli til vokseplass for vindbårne frø. Gråtrosten liker å hekke høyere i treet enn sin slektning svarttrosten, som foretrekker å hekke nærmere bakken.
I slekt med
Annen info
Gråtrosten hekker gjerne i kolonier, og forsvarer seg samlet mot inntrengere som kråke og ekorn. Under angrep kan den slippe en velplassert ladning ekskrementer på fienden, og således øke beskyttelsen av reiret. Arten har gått tilbake i antall i bynære strøk de siste årene, noe som også er merkbart ved Mosvatnet.
Gråtrost er oppført som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter (2015).