Majestetisk hissigpropp
Knoppsvanen er en majestetisk hvit fugl med oransjerødt nebb. Den er veldig stor og har en lang, flott hals. Knoppsvanen ses ofte om våren/sommeren med sine små, grålige unger. Den trives aller best i grunne, næringsrike innsjøer med godt utviklet vegetasjon slik som i Mosvatnet. Her finnes det gjennomsnittlig to par som ofte holder seg nær mennesker. Knoppsvanen lever kun på planteføde, og ses gjerne beitende i vannet, på gressplenene langs Mosvatnet eller på jakt etter brødsmuler.
Fakta
Vitenskapelig navn: Cygnus olor
Norsk navn: Knoppsvane
Hører til: Andefamilien
Habitat: Næringsrike, grunne innsjøer
Utbredelse: Europa og Asia
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Visste du...?
Knoppsvanen hekker første gang rundt 3-4 år gammel. Samholdet mellom par er som regel livslangt. Ungene følges av begge foreldrene i flere måneder før de er flyvedyktige.
Knoppsvanen er Norges største fugl og har en svart knopp på nebbet. Hos hannen er denne knoppen større.
Eventyret «Den stygge andungen» handler om en svaneunge som blir klekket ut i en andegård. Hverken svaneungen selv eller de andre dyrene vet at den ikke er en and og blir derfor behandlet dårlig og kalt stygg. I slutten av eventyret oppdager svaneungen sin egentlige identitet da den ser speilbildet sitt i vannet og blir lykkelig.
I slekt med
Annen info
Vanligvis hekker to par knoppsvaner i Mosvatnet – ett i nærheten av Andedammen, og ett par i områdene inn mot Madlaveien. Andre svaner som opptrer om sommeren, er gjerne ungfugler og uetablerte voksenfugler i fjærfelling. Knoppsvanen kan være svært aggressiv når den har unger, og man bør særlig passe seg for å komme mellom ungene og de voksne fuglene.
Knoppsvane er oppført som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter (2015).